Hilde Anett: Spennende år står for døren :-)

Nå står 2015 og banker på døren, og hvilket spennende år det skal bli! Når "mini" vinker til oss på ultralydbilder så er det bare å smile. Nye tider, med mye planlegging, foran oss.

Å være 38 år gammel og gravid betyr ekstra oppfølging, noe som er en trygghet i seg selv. Men jeg har lurt på om ikke det opplegget er litt urettferdig også - for jeg hadde neppe vært mindre bekymret om jeg var 35.... Jeg har vært heldig; stoffskiftet (som er noe lavt her..) har holdt seg stabilt. Fastlegen passer nøye på, så dette kan jeg slippe å uroe meg for. Intet mindre en 3 ultralydundersøkelser til nå: en i uke 10, en i uke 12 (duo-test) og en i uke 19 (den vanlige). Og så blir det en i uke 22...

Duo-testen må kommenteres, for det var en selsom opplevelse igrunn. For det første hadde jeg "hyperemesis gravidarum" (morgenkvalm døgnet rundt...), så jeg var noe redusert når vi var på Rikshospitalet på "Avdeling for medisinsk genetikk" og på gyn.pol etterpå. Men jeg husker det meste, for det gjorde inntrykk. Først et kurs om kromosomer og feil på disse (trisomi 13,18,21). Fikk høre at disse med Downs syndrom som vi ser i media kun er solskinnshistorier, og det som oftest er bare vanskelig å ha barn med slike utfordringer. Og; hvis prognosene var større en 1:250 for at det er et barn med f.eks downs syndrom, så måtte det vurderes hva som skulle gjøres... Satt igjen med en ekkelt tanke om at dette er ren samfunnsøkonomi: sånne barn er ressurskrevende. Provoserende, men OK, for meg har saken vært tydelig hele tiden - Vi tar i mot den som kommer uansett, men vi vil være forberedt så langt det lar seg gjøre! Livet skal ikke komme med reklamasjonsrett - slik jeg ser det da, så abort er ikke en aktuell problemstilling. Vel, det var kurset. Så en blodprøve, før ultralyd på gyn.pol. Der blir nakkefold målt, og vi se hjertefrekvens. Legen vi var hos der var 71 år gammel, og hadde ingen tanker om å gi seg. En utrolig fin fyr som virkelig brenner for sitt arbeid. Helhetsinntrykket etter duo-testen var at dette er interssant, men har også en liten bismak...

I midten av november var formen bra igjen. Ikke noe mer kvalme, og det har vært en nytelse å slippe den. Nå er det tid for å se på hva vi trenger av utstyr framover. Var en tur innom SIFO for å se hva som er økonomien rundt å få barn. Den summen de opererer med der (25000kr til utstyr første året!!) kan vi nok se bort fra, for Finn.no har mye fint brukt å tilby:-). Jakter på emmaljunga duo vogn, og har funnet besafe bilstol, så her går det unna. Gleder meg til å gå på skattejakt og finne babyutstyr...

Så er det Bajazen vår da! Han holder oss i aktivitet året rundt. Og godt er det :-). Å ha hund er virkelig sunt. Spesielt for oss som har vært uten barn så lenge som vi har. Bra å ha noen andre enn oss selv å fokusere på.

Bajaz har funnet ut at magen min er en fin pute, og han ligger og lytter. Det er morsomt å observere at han beveger ørene og øynene. Selv kjenner jeg ingenting fordi morkaka ligger som en buffer for eventuelle spark og bevegelser (er forresten derfor jeg må på enda en ultralyd - noe ligger i veien).

Vel, 2015 banker på, og da skal Ola ut i studiepermisjon: han skal være 3 måneder på Lovisenberg Sykehus og ta pastoralklinisk utdannelse. Er ferdig i mars. Masteren min blir også ferdig i mars.
Så er det svangerskapspermisjon fra rundt 20 april, og termin er 17.mai. Så får vi se da, hvordan dette blir :-)

GODT NYTTÅR FOLKENS :-)

Til slutt noen få bilder fra året som har gått:

1/5: Edinburgh i oktober