Full fres og snart februar!

Har vært særdeles lite flink til å blogge, og det er 4 uker siden forrige innlegg. Nå raser tiden av gårde, og det er mye som skal foregå framover. Jeg har fått noen spørsmål de siste dagene som jeg tenkte kunne være spennende å besvare

Diakon - hva driver du med?

For et par dager siden spurte en ung sykepleier meg om hva en diakon er? Og er en diakon en kristen? Forsøkte så godt jeg kunne å svare, og fikk en spennende samtale med vedkommende som ikke definerer seg som troende. Det er kanskje av de mest spennende typer samtaler jeg kommer borti, hvor samtalen dreier seg både om det spesifikt kristne, og det allmennreligiøse.

Så; litt om min hverdag:
Diakon-hverdagen er variert og spennende, og nå er det dags for trosopplæringstiltak. Årets første faktisk. I Vestre Toten har vi opplegg for 12-åringer hvor vi inviterer alle i aldersgruppen til et tiltak som dreier seg om Kristuskransen (ta en titt på Verbum Forlag hvis noen vil vite mer). Det er alltid spennende å se om noen kommer, og bare for å ha sagt det så blir vi stadig overrasket over kunnskapsnivået til de som dukker opp. En liten episode fra i fjor, hvor undertegnede ble satt på plass: Jeg leste fortellingen om Peters fiskefangst, og bestemte meg for å bruke egne ord, siden det bibelske språket kan være noe krokete og vanskelig. Så jeg tok et par snarveier, hvor på ei 12 år gammel jente sier "Det der står i Johannesevangeliet, og er egentlig slik: Kast noten ut på andre siden av båten, så skal dere få fisk, sa Jesus. De kastet noten ut, og nå klarte de ikke å dra den opp, så mye fisk hadde de fått" Nøyaktig antall fisk hadde hun også klart; 153 i alt! Og hun hadde lært av pappa, for han kan bibelen utenat han. Da bestemte jeg meg for å holde meg til den skrevne teksten jeg. Er nok best slik... Noen gull-øyeblikk må en dele :-)

Jobben er variert og spennende, og av og til krevende. Fra å jobbe med trosopplæring, til å ha samtaler med mennesker i vanskelige livssituasjoner, lede sorggrupper og drive med forkynnelse for eldre. Hva gjør at jeg trives i jobben? Variasjon!!

De siste dagene har jeg også fått spørsmål om tjenesteskjorta. Den er grønn, har rundsnipp (slik som prestene har), og i mitt tilfelle; trang i halsen, og knappene går ikke igjen over magen... Mon tro om det finnes slike for gravide?? Vel, skjorta bruker jeg stort sett bare hvis jeg skal i soknebud eller andre situasjoner hvor tjenesteskjorte er fornuftig å ha på.

Selfie fra kontoret:-)

Hva er så soknebud? Denne jobben er full av ord som ikke alle kjenner. "Soknebud eller sognebud, også kalt berede (berette),^[1] er en prests nattverdsbesøk hos sjuke og døende. Handlinga blir forretta etter et spesielt ritual. Soknebud kan også forrettes for mennesker som ikke er syke eller døende, men bare ønsker nattverd (og/eller skriftemål) hjemme." Kilde: Wikipedia - soknebud 

Det står at det er prests nattverdsbesøk, men dette er også diakoners oppdrag, like mye som prestens. 

Vel, det var litt "undervisning" om å være diakon. Om flere spørsmål skulle dukke opp, så skriver jeg mer :-). Forresten; mange av mine diakon-kollegaer driver babysang! Det tilbudet skal jeg definitivt benytte meg av når tiden er inne! 

En litt sliten Hilde etter en lang dag:-)

Vinterens gleder og utfordringer

Det har vært litt vær i de siste dagene, og vi har fått mye snø på Grua, til stor glede for hunden, og litt frustrasjon for undertegnede. Har ikke lært meg snøfreseren enda, og har innsett at den blir jeg nødt til å kunne bruke. Måke snø med skuff er tungt, og ekstra tungt når magen vokser. Jeg har kommet fram til at snømåking er en grei form for fysisk aktivitet - så lenge jeg ikke overdriver.... På bildet ved siden av her - er jeg ferdig med gårsdagens trim, og er helt gåen. Pytt sann, jeg er på beina igjen i dag, og det har sluttet å snø!! 

Bajaz synes hver dag med snø er en fest. Han stuper ut av døra og rett i snøfonna hver gang han får sjansen. Det er relativt underholdende å se på, for han gjør mye utav seg. Det fine med å ha hund er at man må ut hver dag, uansett vær og føre. Så her er det brodder og refleksvester i ymse varianter

 både til hund og eiere. Best å sikre seg på alle mulige måter. Det er en stor og sterk hund vi har, og han kan lett dra meg over ende hvis jeg ikke har brodder på. Ramle vil jeg ikke:-).

Mange har spurt om hvordan jeg tror hunden vil reagere på at vi får et barn. Jeg er ikke godt kjent med alle hunderaser, men flat coated kjenner vi relativt godt etterhvert. Det er en typisk familiehund, og er ikke kjent for å være sjalu.  De har et godt gemytt, er svært sosiale (det ligger en firbeint en ved mine føtter og sover i skrivende stund) og menneskekjær. Når det kommer til stykke er det opp til oss eiere å gi hunden oppmerksomhet selv om det er barn i hus, noe som alle hundeeiere skal/burde gjøre. Det var kanskje et svar på de spørsmålene:-).

Det ble mye skriving denne gangen. Skal forsøke å blogge litt oftere enn før, og spesielt hvis jeg får spørsmål som kan være spennende og utfordrende å svare på :-)

I mellomtiden ønsker jeg alle en finfin avsluting på januar:-)

Hus og hage i vinterdrakt

Vakkert og kjølig