Hilde Anett: Vinteren går fort!

Kamera-morro en ettermiddag på Grua

Nå flyr tiden nesten farlig fort. Begynner å tenke på hva jeg ikke har kontroll på, og svetter litt da. Siste trimester i god gang, og nå begynner papirarbeid og annet å melde seg. Søknad om foreldrepermisjon og foreldrepenger er ingen spøk. Jeg er sosionom og blir svett av skjemaet... Dette kunne nok NAV ha gjort litt enklere tror jeg, men vi får surre oss gjennom det.
Det er en fryd å kjenne spark og andre livstegn fra Mini. Hun er aktiv, og spesielt om natten. Så jeg våkner av og til av små dunk.

Det begynner å bli litt tungt å bevege seg, men jeg synes det går bra. Gleder meg til å trimme for fullt igjen, og har gjort et par forberedelser :-)

Julegave

Litt ny vri :-)

Fikk gavekort på XXL til jul, og fant endelig pulsklokka jeg ville ha! Polar FT60 falt valget på. Jeg er glad i tekniske dingser, og denne er midt i blinken for en amatør-løper. Skal prøve meg på en 10km i september, men har ennå ikke bestemt meg for om det blir KK-mila eller 10 for Grethe (Oslo Maraton). Vi får se hva som passer i timeplanen. Gleder meg ialle fall. Nå er jeg mest opptatt av å utføre oppgaver i jobben, samt fullføre masteroppgaven min. Lander en ball av gangen, og i mellomtiden unner jeg meg små gleder som ny sveis og litt luksus når det trengs, som lørdagsgodt på ParadIs på Tjuvholmen:-). Vi gravide må ha litt slikt. Det er godt å kunne unne seg litt ekstra innimellom.

ParadIs

Diakonens hverdag

Siden jeg fortalte sist om spørsmål jeg har fått, så tenkte jeg at jeg kan fortsette å svare litt når det dukker opp noen undringer i forbindelse med jobben. "Du som jobber i kirken... " Slik begynner en del samtaler knyttet til tro og tvil. For et par uker siden hadde jeg en samtale som begynte slik. Det dreide seg om dette med hva tro er, og spørsmålet jeg fikk lød nettopp slik: "Du som jobber i kirken; hva er tro for noe?" Det er ikke første gangen jeg blir spurt om dette, men det ble en veldig spennende og krevende samtale. Mennesker knytter ordet tro opp mot viten - ofte... Tro og viten er ikke det samme. På litt klønete måte forsøkte jeg å forklare tro ut fra hva tillitt er, for det å ha tro på noe handler om å ha tillitt til - uten å ha bevis for at grunnlaget for tillitt eksisterer. Vitenskapen er håndfast, tro er ikke håndfast. Det finnes mange banale måter å si dette på: vitenskapen forteller oss at vi har hjerner som utfører oppgaver, men ingen vitenskapsmann kan sitte foran meg og si at han kan bevise at jeg tenker tanker. Banalt, men kanskje forståelig. Vitenskapsmann kan bare ha tillit til, eller tro at jeg tenker.

Jobben gir meg mye, selv om den også krever en del. For 1 uke siden avsluttet vi sesongens sorggruppe, og vi lederne fikk en vakker blomsterhilsen fra gruppa. Utrolig hyggelig å få en slik hilsen. Sorggrupper er i bunn og grunn selvhjelpsgrupper, hvor det er med en leder eller ordstyrer. Har vært heldig og fått holde på med dette de siste 7 årene, og det er fantastisk å se folk løfte blikket igjen etter tøffe tak i forbindelse med tap av en nær pårørende. Noe av det vi jobber med i en slik gruppe er å vise at reaksjoner ikke er farlige eller unormale (siden mange tror det er noe galt med dem hvis de ikke kommer seg videre). Dette er viktig å jobbe med, for det å kjenne på at en burde kommet lenger - samtidig som en sitter litt fast, er virkelig vanskelig. Det er godt å treffe andre i samme situasjon og kunne utveksle erfaringer. Og det er et privilegium å få være en del av prosessen. Diakon-jobben er en gave.